Fire kort snakker sammen.
Ruteoppdagelse og videresending er demonstrert med AstroMesh i et laboppsett på 868 MHz.
ET LITE LABORATORIUM FOR STORE SPØRSMÅL
En liten modul.
Et større nett.
CERNs AstroMesh lar små enheter måle stråling og dele data gjennom et mesh-nett. Men hvordan virker det egentlig?
Åpne modulen. Følg en radiopakke. Prøv selv.
CERN-teknologi · uavhengig læringsside
Prototype. Nysgjerrighet oppfordres.
Prototype. Nysgjerrighet oppfordres.
Konseptillustrasjon · ikke et demonstrert nett i bane · solpanelene tilhører vertsatellitten
En måling finner veien.
LÆRVED Å
PRØVE ↗
4kort i mesh-demonstrasjonenLaboratorium, 2026
868 MHzradioen i mesh-prototypenLoRa · UHF
15 mWoppgitt effekt i dvaleSending: ca. 600–755 mW
Hva er faktisk testet?Se forskjellen på fakta og muligheter ↗DIN VEI GJENNOM PRODUKTET0 / 6 forstått i ditt tempo
01GRUNNIDEEN
En måling blir til en melding.
Tenk på AstroMesh som en liten måler med hjerne og radio. Flere slike enheter kan samarbeide om å få en melding frem.
FØRST
Den måler.
Sensorer registrerer stråling som kan påvirke elektronikken. Målingen sier noe om miljøet rundt enheten.
SÅ
Den bearbeider.
En prosessor leser sensoren og lager en datapakke. Tenk en liten konvolutt med avsender og måleverdi.
TIL SLUTT
Den deler.
Radioen sender pakken. Andre enheter kan videresende den, slik at den kommer lenger enn én enkelt forbindelse.
↗
EN HUSKEREGEL
Som en stafett for data: hver deltaker trenger bare å nå neste deltaker.
Men en stafett trenger en sammenhengende kjede. Mesh skaper ingen forbindelse gjennom et helt tomt område.Hva er det CERN faktisk har utviklet?
AstroMesh kombinerer elektronikk fra CERNs arbeid med strålingsovervåking med flere kommersielle radiokomponenter. Bidraget ligger i plattformen, integrasjonen, strålingstoleransen og tilpasningen til slike miljøer. LoRa og UWB er etablerte radioteknologier.
Den dokumenterte mesh-programvaren bruker biblioteket RadioHead. Enhetene finner ruter og videresender datapakker. Den nåværende prototypen kjører mesh på RFM95W-radioen; tilgjengelige radiobrikker er ikke det samme som ferdige drivere for alle bånd.
Athanasiadou · kap. 3.902INNE I MODULEN
Små byggeklosser. Ulike jobber.
Klikk på delene og følg hva som skjer fra sensor til radio. Illustrasjonen er forenklet; den viser prinsippet og komponentenes roller.
INTERAKTIVT LABORATORIUM2 kretskort / 1 modul
SensorBehandlingRadioNeste node
01 / Fra partikkel til måleverdi
Sensorene
CERNs SpaceRadMon- og BatMon-familie bruker to ulike sensorprinsipper. AstroMesh bygger på denne sensorplattformen; illustrasjonen viser prinsippene, ikke måleresultater fra mesh-prototypen.
Se det for deg
Tenk på en regnmåler: den forteller hvor mye som har kommet. Her er det stråling vi vil holde oversikt over.
Kjent mønsterAvvik ved utlesingIllustrativt bitavvik → telling → kalibrering → fluens
- FGDOS: ioniserende stråling endrer en lagret elektrisk ladning. Endringen omregnes med kalibrering til akkumulert dose (TID).
- SRAM: avvik fra et kjent bitmønster telles. Kalibrert sensorfølsomhet gjør det mulig å beregne partikkelfluens: antall partikler per areal.
- Bitavvik er ikke dose alene. Én partikkel kan gi ingen, ett eller flere avvik; kalibreringen og strålingsmiljøet avgjør tolkningen.
Måling ≠ toleranseÅ måle stråling og å tåle stråling er to ulike egenskaper.
FGDOS-prinsipp: CERN, TWEPP 2016 Kalibrert SRAM-fluens: BatMon, IRRAD 2022 03MESH-LABORATORIET
Finn en vei. Mist en vei. Finn en ny.
Før du trykker: Hva tror du skjer hvis en enhet mellom avsender og mottaker slutter å virke? Prøv, og se om forklaringen din holder.
Ditt lille radionett868 MHz · illustrasjon
Pedagogisk modell · ikke en målt radiotest
Prøv selv
Gi meldingen en omvei.
En node er én enhet med radio. Hver mellomnode kan sende en liten melding videre.
Ruten akkurat nåA → B → D → F3 hopp · færrest hopp i denne modellen
Nettet er klart. Send den første målingen fra A til F.
Hva er faktisk vist? AstroMesh-nettet er demonstrert med fire kort i et laboratorium på 868 MHz. De seks satellittikonene her gjør rutingen synlig; de viser ingen satellitter i bane.
Hvorfor virker dette — og når virker det ikke?
Hver node er en enhet i nettet. Radioen lager forbindelsen mellom to noder; ruteprogramvaren bestemmer hvilke noder pakken skal gå gjennom. Ruteoppdagelse, adresser, kvitteringer og nye forsøk gjør nettet mer enn en samling radioer.
En alternativ vei kan hjelpe ved feil. Den koster også flere sendinger, tid og energi. Radioene kan ikke nødvendigvis sende og motta samtidig. Mange noder som deler én kanal kan derfor skape kø og kollisjoner.
Vanlig LoRaWAN bruker normalt gatewayer og en nettserver. AstroMesh-prototypens RadioHead-mesh kan videresende fra node til node. LoRa beskriver radiosignalet; mesh og LoRaWAN beskriver ulike måter å organisere kommunikasjonen på.
Athanasiadou · kap. 2 og 3.9Forståelse betyr også å kunne forklare en brutt forbindelse.
04RADIO, REKKEVIDDE OG FRI SIKT
Det handler om mer enn kilometer.
Frekvens, datahastighet, antenner og avstand henger sammen. Og i rommet kan selve jorda stå i veien.
FORSØK A
Forutsi: Blir bølgen lengre eller kortere når frekvensen øker?
RADIOBØLGEN, FORENKLETBeregnet
Bølgelengde34,5 cm
Ekstra fri-rom-tap*+0 dB
*Sammenlignet med 868 MHz, med samme avstand og antenneforsterkning. Dette sammenligner fysikk, ikke komplette radioprodukter.
UHF
LoRa · lengre forbindelser
Frekvensen i den demonstrerte mesh-prototypen. Lengre bølger og god mottakerfølsomhet er nyttige for små datapakker over store avstander.
Hvorfor?
HF: 3–30 MHz · VHF: 30–300 MHz · UHF: 300–3 000 MHz · SHF: 3–30 GHz. LR1121-brikkens 150–960 MHz spenner over VHF og UHF; kort, antenne og tillatelse må passe.Frekvens er antall svingninger per sekund. Lysets hastighet delt på frekvensen gir bølgelengden. Høyere frekvens betyr kortere bølger.
ET VIKTIG BYTTEFORHOLD
Raskere data eller bedre rekkevidde?
Ved samme båndbredde bruker høyere LoRa-spredningsfaktor mer tid på hver pakke. Mottakeren kan da oppdage svakere signaler.
SF12Spredningsfaktor0,29 kbit/sTeoretisk rå LoRa-rate−136 dBmMottakerfølsomhet
RFM95W-eksempel: 125 kHz, kodeforhold 4/5. Nyttedata går saktere på grunn av pakkehoder, kvitteringer og videresending. Tallene er ikke en målt mesh-kapasitet.Se regnestykkene bak radioforsøket
Bølgelengde: λ = c / f. Ekstra fri-rom-tap: ΔL = 20 log₁₀(f / 868 MHz). Ved 2,4 GHz blir forskjellen omtrent 8,8 dB. Virkelige forbindelser avhenger også av utgangseffekt, antenner, følsomhet, tap og forstyrrelser.
Rå LoRa-rate i dette eksemplet: SF × BW / 2^SF × 4/5. Høyere SF gir lavere hastighet. Kortere antenne er en mulig fordel ved høyere frekvens; en kvart bølgelengde ved 868 MHz er omtrent 8,6 cm. En virkelig antenne må fortsatt dimensjoneres og testes.
Athanasiadou · tabell 4.3–4.4FORSØK B
Forutsi: Hvorfor kan en kraftigere radio fortsatt miste forbindelsen?
ET BANEPLAN · JEVNT FORDELTE SATELLITTER
Naboene har fri sikt og nok beregnet radiorekkevidde
Avstand til nabo5 297 km
Lengste rette linje over horisonten5 408 km
Beregnet læringsmodell. Sirkulær bane, lik avstand, idealisert jord. Viser geometri og en gitt radiogrense, ikke faktisk dekning eller en flytest.
Hvorfor flyr ikke et slikt nett bare av seg selv?
En radiolenkes rekkevidde hjelper bare dersom satellittene har fri sikt. Jordas radius R = 6 371 km og banehøyden h gir en maksimal siktlinje på 2√((R+h)² − R²). Naboavstanden i denne modellen er 2(R+h) sin(π/N).
Modellen ignorerer blant annet antenneretning, orientering, Doppler, kø, jordstasjoner, ulike baneplan og tidsvarierende avstander. Satellitter driver også fra hverandre. Oppgavens scenarioer undersøker slik utvikling og posisjonsholding; «åtte satellitter» er ikke en universell garanti.
På jorda kommer terreng og bygninger i tillegg. Romrekkeviddene kan ikke overføres til radioer plassert nær bakken.
Athanasiadou · kap. 4.1–4.505STRØM-LABORATORIET
En liten pakke. Et større strømregnskap.
Modulen bruker lite i dvale og mer mens den sender. Finn ut hvorfor «lavt strømforbruk» ikke betyr én bestemt batterilevetid.
FORSØK C
Forutsi: Dobles batteritiden hvis du sender halvparten så ofte?
Vil du legge til ekstern solenergi?
DITT IDEALISERTE SCENARIOBeregnet
16,8døgn på batteriet
uten solbidrag
uten solbidrag
Gjennomsnittlig effekt24,75 mW
Energi per døgn0,594 Wh
Tid i sendemodus1,67 %
Et regnestykke, ikke et batteriløfte.
Dette er en node som sover mellom sendinger. Vi regner ikke med mottak, sensorer, oppvåkning, nye forsøk, ruting eller omformertap. Et relé som må lytte, følger ikke dette regnestykket.
SolcelleLaderegulatorBatteriRegulator → 5 VAstroMesh
Mulig ekstern strømforsyning. Dokumentasjonen spesifiserer 5 V inn til prototypen, men ingen integrert batteripakke, solcelle eller ladekrets.
Se forbrukstallene og regnestykket
| Modus ved 5 V | Strøm | Effekt |
|---|---|---|
| Prosessor sover, FPGA av | 3 mA | 15 mW |
| Prosessor sover, FPGA på | 13 mA | 65 mW |
| Prosessor våken, FPGA av | 13 mA | 65 mW |
| Prosessor og FPGA aktive | 30 mA | 150 mW |
| Sending på 868 MHz | 120 mA | 600 mW |
| Sending på 2,4 GHz | 137 mA | 685 mW |
| UWB-sending, FPGA av | 151 mA | 755 mW |
P = U × I. Gjennomsnitt = 15 mW × andel i dvale + sendeforbruk × andel i sendemodus. Batteritid = tilgjengelig Wh / Wh per døgn. Solbidrag = panelwatt × effektive soltimer × 0,70. Faktoren 0,70 er vår antakelse om samlet virkningsgrad.
Ved 1 s sending på 868 MHz hvert minutt blir gjennomsnittet 24,75 mW. 10 Wh gir omtrent 16,8 døgn i denne idealiserte modellen. Produktarkets «under 100 mW» beskriver ikke aktiv sending. Elektrisk effekt er dessuten noe annet enn RF-utgangseffekt.
For eksempel bruker tabellens 868 MHz-sendemodus 600 mW fra strømforsyningen. Oppgavens linkbudsjett bruker 100 mW (20 dBm) ut fra radioen. Antenner påvirker igjen hvor sterkt signalet blir i ulike retninger.
CERN 2025 · lysbilde 14!FAKTA MØTER FORVENTNINGER
Lovende er ikke det samme som ferdig.
En god forståelse skiller komponenttester, labdemonstrasjoner og beregninger fra et komplett produkt i drift.
Tusenvis av kilometer?
Oppgaven beregner omtrent 4 200–7 800 km på 868 MHz og rundt 500 km på 2,4 GHz i bestemte romscenarioer. Dette er ikke feltmålinger.
Hele nettet i bane.
Full strålingstest av AstroMesh-meshen og demonstrasjon i bane står som videre arbeid. SpaceRadMons flyhistorie tilhører forgjengeren.
Å måle stråling og å tåle stråling er to ulike ting.
Sensoren måler miljøet. Elektronikkens design, komponentvalg og gjenoppretting skal begrense feil. En oppgitt totaldose på 500 Gy sier ikke at alle funksjoner tåler alle partikler eller at systemet aldri må starte på nytt.
UWB-komponenten fikk funksjonsavbrudd og en latch-up i protonforsøket. Oppgaven anbefaler mer utvikling og testing av beskyttelsen.
2021
Trådløse sensorer ved CERN
BatMon-enheter settes i drift ved CERN. Dette er den beslektede jordiske plattformen, ikke AstroMesh i rommet.
Dokumentert2022
SpaceRadMon flyr på CELESTA
CELESTA skytes opp 13. juli og samler strålingsmålinger i to måneder. Flyhistorikken er en viktig del av teknologiarven.
Dokumentert2023
Sensorer og IoT-plattform dokumenteres
SpaceRadMon-NG-oppgaven og CERNs IoT-publikasjon beskriver dosimetri, strålingstesting og den jordiske sensorplattformen.
Dokumentert2024
AstroMesh omtales i CERNs KT-portefølje
CERN presenterer kombinasjonen av strålingsmåling og mesh for satellitter. Porteføljeomtale er ikke dokumentasjon på ordinær drift.
Dokumentert2025
Teknisk presentasjon skiller driftsmodi
CERNs workshop viser 15 mW i standby og 685 mW under sending. Det presiserer hvordan lave effektpåstander må forstås.
Dokumentert2026
Fire AstroMesh-noder i laboratoriet
Den offentlige oppgaven beskriver kortene, 868 MHz-meshen, UWB-tester og beregnet satellittkommunikasjon. Hele meshen er ikke fløyet eller strålingstestet.
DokumentertVidere
Hele nettverket og en demonstrasjon i bane
Oppgaven foreslår full mesh-strålingstest, bedre UWB-beskyttelse, mer tilpasset ruting og en CubeSat-demonstrasjon i bane. Ingen gjennomføringsdato er dokumentert her.
Uavklart06FRA TEKNOLOGI TIL ET BEHOV
Hva kunne dette være nyttig for?
En teknisk mulighet blir først en forretning når noen har et konkret problem, løsningen gir en fordel og kunden vil betale. Utforsk hypotesene.
Sivile anvendelser · må testes mot kunder
Målenett for romstråling
Behovet
Én satellitt gir bare en måling der den selv befinner seg. Operatører eller forskere kan trenge flere steder og raskere tilgang til små målepakker.
Slik kan det virke
- Plasser en kalibrert strålingsmodul på flere satellitter og knytt hver måling til posisjon og tid.
- Send kompakte målepakker gjennom tilgjengelige satellittlenker til en node med bakkekontakt.
- Samle, kvalitetssjekk og sammenlign data i en jordisk tjeneste.
Mulig gevinst
Kan gi flere målepunkter og mindre venting på én satellitts egen bakkepassering dersom nettets geometri og kapasitet støtter det.
Dagens alternativ
Separate satellittinstrumenter som sender direkte til bakkestasjoner; eksisterende romværdata.
Det som kan velte ideen
Datatjenesten, nettdekningen og betalingsviljen er ikke dokumentert. Mesh i bane og frekvenstillatelse gjenstår.
Det som må avklares før man bygger et produkt
CERN Venture Connect tilbyr teknologi og støtte til kommersialisering. Nøyaktig lisensinnhold må avklares: maskinvare, fastvare, testdata og eventuelle rettigheter. RadioHead har egne lisensvilkår som også må vurderes.
Programmet utelukker militære og forsvarsrelaterte anvendelser. Radiobrikkenes tuningområde gir heller ikke automatisk tillatelse til å sende på frekvensene. Frekvensbruk på bakken og i rommet må vurderes hver for seg.
Anvendelsene er hypoteser fra skrivebordsresearch, ikke dokumenterte kundebehov.
?HENT FREM DET DU HAR LÆRT
Kan du forklare det selv?
Seks små spørsmål som tester forståelse fremfor hukommelse av tall. Velg et svar og se hvorfor.
Din forståelsestest0 av 6 besvart · 0 riktige
Du øker LoRa-spredningsfaktoren ved samme båndbredde. Hva bytter du bort?
Én mellomnode slutter å virke. Hva avgjør om pakken kan komme frem?
Hva betyr «opptil 7 800 km» i oppgaven?
Hvorfor blir batteritiden ikke uendelig når du nesten aldri sender?
Hva er forskjellen mellom strålingsmåling og strålingstoleranse?
Når er AstroMesh mer interessant enn en vanlig LoRa-node?
∞KUNNSKAPSBASEN
Det finnes ingen dumme spørsmål.
Fra «hva er en radiobølge?» til «hvem eier fastvaren?». Søk, velg et tema og gå så dypt du vil.
45 spørsmål
45 spørsmål i dette utvalget
Hva er AstroMesh, helt enkelt?
AstroMesh er en liten elektronikkplattform fra CERN som kan måle stråling og sende små datapakker over radio. Flere enheter kan danne et mesh: en melding kan gå gjennom andre enheter på vei til mottakeren.
Tenk på hver enhet som en måleboks med en radio og en liten datamaskin. CERN kombinerer sensorer, strålingstolerant elektronikk og radiokommunikasjon. Den dokumenterte meshen bruker LoRa på 868 MHz.
Dette er en modul som bygges inn i et større system. Den er ikke en komplett satellitt eller en ferdig håndholdt radio.
Navnet brukes også om en utfoldbar antennereflektor fra Northrop Grumman. Dette nettstedet handler om CERNs elektronikkplattform, ikke denne antennen.
Hvorfor utvikler et partikkellaboratorium satellittelektronikk?
I en akselerator kan stråling slå ut elektronikk. CERN har derfor lang erfaring med å velge, teste og beskytte elektroniske systemer som må fungere nær slike miljøer.
Mange av de samme feilmekanismene finnes i rommet. En teknologi utviklet for sensorer ved CERN kan derfor gi et utgangspunkt for satellitter. Strålingsmiljøene er likevel ikke identiske; et bestemt romoppdrag trenger egne analyser og tester.
Hvordan henger RadMon, BatMon, SpaceRadMon og AstroMesh sammen?
RadMon er CERNs strålingsmåler for elektronikk i akseleratorer. BatMon og den beslektede IoT-plattformen gjør det mulig å plassere batteridrevne, trådløse sensorer der det er vanskelig å trekke kabler.
SpaceRadMon tilpasser målingene til satellitter. AstroMesh bygger på denne erfaringen og utvider kommunikasjonsmulighetene med LoRa-mesh og UWB. De er beslektede design, ikke ulike navn på nøyaktig samme ferdige produkt.
Finnes det ulike typer eller versjoner av AstroMesh?
Dokumentasjonen beskriver ett modulært prototypedesign med et hovedkort og et tilleggskort. Til sammen har de fire radioalternativer. Programvare, antenner og valgte deler kan tilpasses anvendelsen.
Det finnes ikke en verifisert katalog med ferdige AstroMesh-modeller for alle disse brukene. Jordiske løsninger må også avklares mot BatMon/IoT-plattformen og hva CERN faktisk tilbyr å lisensiere.
Hva er faktisk bygget og demonstrert?
Oppgaven fra 2026 viser fire AstroMesh-kort i et laboratorienett på 868 MHz. Nettet demonstrerer ruteoppdagelse og videresending av pakker mellom noder. En egen UWB-driver er også utviklet og testet.
Hele AstroMesh-meshen er ennå ikke demonstrert i bane eller strålingstestet som komplett mesh i denne dokumentasjonen. Oppgaven setter nettopp disse to aktivitetene på listen over videre arbeid.
Brukes AstroMesh i dag, eller bare forgjengerne?
Vi har dokumentasjon på AstroMesh-maskinvare og laboratoriedemonstrasjon. Dette kildegrunnlaget dokumenterer ikke et kommersielt AstroMesh-nett i ordinær drift.
Den beslektede jordiske IoT-plattformen brukes ved CERN. SpaceRadMon-familien har flyhistorikk, blant annet CELESTA fra 2022. At en forgjenger har fløyet, betyr ikke at radioene og mesh-programvaren i AstroMesh er flykvalifisert.
Hva skjer fra en måling til en melding kommer frem?
En sensor gir en måleverdi. Prosessoren gjør den om til data, for eksempel enhets-ID, tidspunkt og dose. Radioen koder dataene i et radiosignal. En annen node mottar signalet og gjenskaper pakken.
Hvis målet ikke kan nås direkte, velger mesh-programvaren en mellomnode som videresender pakken. Kvitteringer og nye sendeforsøk kan hjelpe ved tap. Endelig må et mottakersystem lagre eller vise målingen; radionettet er bare en del av hele datakjeden.
Hvorfor kan et mesh-nett fortsette når én node faller ut?
Meshen kan oppdage en annen rute dersom det finnes andre sammenhengende radioforbindelser. Dersom A tidligere sendte via B, kan den kanskje sende via C i stedet når B stopper.
Det er ikke magisk selvheling: hvis B var den eneste broen mellom to grupper, blir nettet delt. En alternativ rute må finnes fysisk, nodene må ha strøm, og programvaren må bruke tid på å oppdage ruten.
Hvordan skiller mesh seg fra et vanlig LoRaWAN-stjernenett?
I et LoRaWAN-stjernenett sender sensorene til én eller flere gatewayer, som sender data videre til en server. Sensorene videresender normalt ikke hverandres pakker.
I mesh kan mellomliggende noder videresende. Det kan hjelpe når det mangler direkte kontakt med en gateway, men krever mer lytting, flere sendinger og mer koordinering. Et godt stjernenett med flere gatewayer kan også være robust; mesh er ikke alltid best.
Er LoRa og LoRaWAN det samme?
LoRa beskriver måten radioen lager og tolker signalet på. LoRaWAN beskriver et nettverk og reglene for blant annet innmelding, meldinger og sikkerhet over LoRa.
AstroMesh-demonstrasjonen bruker LoRa sammen med RadioHead/RHMesh. Den er derfor ikke automatisk et LoRaWAN-nett, og får ikke automatisk alle egenskapene til LoRaWAN. En LoRaWAN-gateway kan heller ikke uten videre forstå AstroMesh-pakkene.
AaORDLISTEN
Nye ord, vanlige forklaringer.
En forkortelse er bare nyttig når du forstår hva som gjemmer seg bak den.
CubeSat
En liten satellitt med standardiserte mekaniske byggeformat. 1U er omtrent en kube på 10 cm per side; selve AstroMesh-modulen er ikke en komplett CubeSat.
Som standardiserte byggeklosser for satellitter.Node
Én enhet i et nettverk, med en identitet og evne til å sende eller motta.
Én deltaker i en meldingskjede.Mesh / maskenett
Et nett der noder kan videresende pakker for hverandre. Alternative ruter hjelper bare når fungerende forbindelser finnes.
Et veinett med flere mulige veier.LoRa
En radioteknikk som kan sende små datamengder med høy mottakerfølsomhet. Lang rekkevidde avhenger av innstillinger og miljø.
Å si få ord langsomt og tydelig på stor avstand.LoRaWAN
En nettverksprotokoll over LoRa, vanligvis med sensorer, gatewayer og en nettverksserver. AstroMesh-demonstrasjonen bruker RHMesh i stedet.
Reglene for hvem som snakker med sentralbordet.UWB
Ultra-wideband: radiosignaler over en stor båndbredde, her brukt for kortere, lokale forbindelser.
En rask lokal budrute.Frekvens
Hvor raskt et radiosignals svingninger gjentar seg. Hertz betyr svingninger per sekund.
Tonehøyden i radiospråket, men langt over hørbar lyd.Båndbredde
Bredden på frekvensområdet som signalet bruker. Den påvirker symboltid, støy og kapasitet.
Hvor bredt et felt på radioveien er.Spredningsfaktor (SF)
En LoRa-innstilling som endrer symboltid og følsomhet. Høyere SF ved samme båndbredde gir lengre sendetid og lavere hastighet.
Hvor langsomt og tydelig radioen artikulerer.Datapakke
En avgrenset melding med nyttelast og informasjon som hjelper nettet å håndtere den.
Et brev med innhold og adresselapp.Gateway
Et knutepunkt som tar imot radiosignaler og kobler data videre til et annet nett eller system.
Postkontoret mellom radionettet og resten av verden.Linkbudsjett
Regnskap for sendeeffekt, antenneforsterkning, tap og mottakerfølsomhet.
Et budsjett der signalstyrke er pengene.↗SPOR TILBAKE TIL KILDEN
Nysgjerrig på mer? Start her.
Siden er en uavhengig læringsressurs basert på dokumenter, ikke en offisiell CERN-produktbeskrivelse. Teknologigrunnlaget er oppdatert 6. oktober 2026.
DokumentertBeregnetMulig anvendelseUavklart
primærkilde
Athanasiadou: AstroMesh – design, programvare og strålingstesting (2026)
Den offentlige oppgaveposten hos CERN. Kapittel 3: kort, strøm og fastvare. Kapittel 4: beregnet linkbudsjett og baner. Kapittel 5: ulike testoppsett. Kapittel 6: hva som gjenstår. Les detaljene; sammendraget favner bredere enn det demonstrerte AstroMesh-nettet.
primærkildeCERN Venture Connect: AstroMesh-produktark
Oversikt over formål, strålingssensorer, CubeSat-format og oppgitt modulvekt under 200 gram. Kort produktpresentasjon; presiser strøm, rekkevidde og flyhistorikk med oppgaven.
primærkildeCERN: Deep Tech to High Impact, AstroMesh-detaljer (2025)
Lysbilde 14 oppgir 15 mW i standby og 685 mW under sending. Presentasjonen viser også den beslektede IoT-plattformen. Dette er to ulike produktstadier, ikke én dokumentert feltinstallasjon av AstroMesh.
primærkildeCERN: Rad-Tol Wireless solutions – status og utvikling (2024)
CERNs behov for flyttbare sensorer, RadMon og BatMon, eksisterende nettverk og andre radioprosjekter. SDR og 60 GHz-lenker i disse lysbildene er ikke AstroMesh-spesifikasjoner.
primærkildeCERN: Radiation-Tolerant Multi-Application Wireless IoT Platform (2023)
JACoW, ICALEPCS2023, WE3AO01, DOI 10.18429/JACoW-ICALEPCS2023-WE3AO01. Primærpublikasjon om den beslektede jordiske IoT-plattformen, sensorintegrasjon, batterikort og feilbegrensning. CC BY 4.0. Batteridataene gjelder denne plattformen.
primærkildeDijks: Space RadMon-NG – dosimetri og systemtester (2023)
FGDOS måler akkumulert dose, SRAM estimerer fluens fra energirike hadroner. Kilde til sensorarven; dokumenterer ikke flykvalifikasjon av AstroMesh-meshen.
primærkildeCELESTA: strålingsmålinger fra bane (2024)
IEEE Transactions on Nuclear Science 71(8), 2024. CELESTA ble skutt opp 13. juli 2022 og samlet målinger i to måneder. Flyhistorikken tilhører SpaceRadMon-familien.
primærkildeSemtech: LoRa og LoRaWAN forklart
Produsentens introduksjon til LoRa som radioteknikk og LoRaWAN som nettverksprotokoll. Generelle chip- eller LoRaWAN-egenskaper er ikke automatisk funksjoner i AstroMesh.
primærkildeSemtech: valg av båndbredde, SF og kodingsrate
Forklarer hvordan radioinnstillinger endrer linkbudsjett og sendetid. Komponentnivå, ikke målt sluttbrukerhastighet for AstroMesh-meshen.
primærkildeSemtech: LR1121 flerbåndsradio
Produsentens komponentdata. Oppgaven beskriver 150–960 MHz, 2,1 GHz og 2,4 GHz. Produsenten omtaler nå også L-bånd; nettstedet tilskriver ikke nye chipfunksjoner til den dokumenterte AstroMesh-prototypen.
primærkildeQorvo: DWM1000 UWB-modul
Valgbare UWB-kanaler rundt 3,5–6,5 GHz og datahastigheter 110 kbit/s, 850 kbit/s og 6,8 Mbit/s på komponentnivå. Nyttelast, protokoll og radioforhold avgjør kapasiteten i et ferdig system.
primærkildeAirSpayce: RadioHead og RHMesh
Bibliotekets dokumentasjon: ruting, kvitteringer, ny ruteoppdagelse og GPL v3 eller kommersiell lisens. Den konkrete fastvareversjonen og avtalen må avklares.
primærkildeITU: navn på frekvensbånd
Radio Regulations, artikkel 2: HF 3–30 MHz, VHF 30–300 MHz, UHF 300 MHz–3 GHz og SHF 3–30 GHz. Navnet S-bånd bruker en annen inndeling.
primærkildeNkom: tillatelse til å bruke frekvenser
Norsk myndighet for frekvensbruk. Generelle og individuelle tillatelser har vilkår; et frekvensnavn betyr ikke fri bruk på alle effekter eller steder.
primærkildeNkom: satellittinnmelding og ITU-koordinering
Norske satellittsystemer meldes inn til ITU gjennom Nkom. Jordiske tillatelser på 868 MHz gir ikke automatisk rett til lenker mellom satellitter.
primærkildeCERN Venture Connect: FAQ
Programmet, 10 års varighet, 0 % eierandel, inntektsterskel og uttrykkelig utelukkelse av militære og forsvarsrelaterte anvendelser.
primærkildeCERN Venture Connect: vilkår presentert februar 2026
Ikke-eksklusiv verdensomspennende lisens i 10 år, 0 % eierandel og 2 % på inntekter fra CERN-teknologien etter terskelen på 1 million CHF årlig salg. Den signerte kontrakten avgjør detaljene.
primærkildeCERN Knowledge Transfer: AstroMesh (2024)
Offentlig porteføljeomtale. Nyttig for produktets bakgrunn; detaljene i oppgaven brukes når påstander om demonstrasjoner, effekt og rekkevidde må avgrenses.
bakgrunnNorthrop Grumman: AstroMesh-antenne, et annet produkt
Primærkilde som viser at navnet også brukes om en utfoldbar antennereflektor. Antennens funksjoner og flyhistorikk tilskrives ikke CERN-produktet.
DET NESTE FORSØKET
Ta de åpne spørsmålene til CERN.
Her er hullene som et dokument eller en simulering ikke fyller.
- Hva inngår konkret i CERN-leveransen: kretskortdesign, fastvare, kalibrering, testdata, prototyper og støtte?
- Dekker lisensen også BatMon/IoT-plattformen for jorda, eller bare den beskrevne AstroMesh-utgaven?
- Hvilke revisjoner av maskinvare og fastvare er tilgjengelige nå, og hvilke radioer har full funksjonell støtte?
- Når gjennomføres strålingstesting av hele AstroMesh-meshen, med samme oppsett og sammenlignbar referanse?
- Når og med hvilket oppdrag kan AstroMesh få en demonstrasjon i bane?
- Hvilke antenner, tap, retninger og radioinnstillinger kan valideres med målinger for linkbudsjettet?
- Hva blir energiforbruk, forsinkelse og pakketap ved realistisk mottak, videresending og sovemønster?
- Hvilket frekvensbånd og hvilke tillatelser er planlagt for romlenkene og de jordiske produktene?
- Hvilken RadioHead-versjon og lisens gjelder, og hva er avklart om tredjepartskode og videre distribusjon?
- Hvilke tiltak for kryptering, autentisering, nøkkelbytte og oppdateringer er implementert og testet?
- Hvilke doseområder og måleusikkerheter gjelder for den aktuelle AstroMesh-sensorkonfigurasjonen?
- Hva er pris, produksjonskapasitet, innkjøpstid og kostnad for kvalifikasjon av en konkret kundeløsning?
- Hvilken kunde har et dokumentert problem som krever strålingstoleranse, i tillegg til vanlig LoRa-kommunikasjon?
- Hvilke sivile piloter eller lisenstakere finnes nå? Denne nettsiden dokumenterer ingen kommersiell AstroMesh-installasjon.